Mer ekstremvær i vente

Inneholder annonsørinnhold

Sterk storm på Stad er ingen nyhet – men når vinden kaster seg over Østlandet med en fart på 30 meter i sekundet, er det grunn til å lenke fast hagemøblene og holde seg innendørs. De siste år har vi fått oppleve unormale verdier av både kuling, kulde og tørke i hovedstaden. Er dette den nye normalen?

Dette er ekstremvær

Ekstremvær brukes som betegnelse på vær som kan utgjøre fare for helse, liv og verdier. Graden av sårbarhet og beredskap kan variere geografisk, og derfor vil ikke et ekstremvarsel sendes ut til hele landet samtidig. Grensene for sterk vind er for eksempel lavere for utsending av ekstremvarsel på kysten av Vestlandet, enn den er for Østlandet. Siden 1995 har ekstremvær blitt navngitt av Meteorologisk Institutt. Værfenomener som kan utløse et ekstremvarsel er:

  • Sterk vind (storm)
  • Store nedbørsmengder
  • Endrede temperaturforhold med fare for skadeflom
  • Ekstremt stor snøskredfare
  • Stormflo

Globale klimaendringer

Klimamodeller gjør at forskere kan si noe om temperaturøkning og havnivåstigning i framtiden. Hvor mye temperaturen vil øke, har blant annet sammenheng med hvor mye klimagasser vi slipper ut. Verdens ledere er enige om at vi bør holde oss under en global temperaturøkning på 2℃ sammenlignet med førindustriell tid, for å unngå farlige klimaendringer.

FNs klimapanel knytter noen typer ekstremvær til menneskeskapte klimaendringer. Disse er ekstreme temperaturer, flere hetebølger, ekstreme havnivåer og ekstrem nedbør. Det er observert flere episoder med ekstremvær siden 1950, og FNs klimapanel spår at klimaendringer vil gi oss mer hyppig og kraftig ekstremvær i framtiden.

Klimaendringene i Europa viste seg tydelig i sommer. Hetebølger, intens nedbør og tørke ble hverdagskost, og gikk ut over både økosystemer, økonomi, folkehelse og velferd. Det forventes at episoder med ekstremvær i Europa vil vedvare. I Norge har vi lagt bak oss den varmeste sommeren noensinne, og den våteste septembermåneden siden 1900.

Ekstrem vinter i vente?

Vinteren 2017/18 huskes med både glede og gru i hovedstaden. På den ene siden fikk vi tidenes skisesong, med sammenhengende snødekke fra november til april. At jula så ut som et postkort var det nok ingen som klagde på. På den annen side feide Sibirkulden inn over hele Sør-Norge, og sørget for at vi ble kraftig nedkjølte. Immunforsvaret ble testet til det ytterste, og de fleste gjennomgikk varierende grad av forkjølelse. Offentlig transport måtte stoppe på grunn av de store snømengdene, og både tak og biler måtte måkes igjen og igjen.

Allikevel tyder de globale klimaendringene på at temperaturen vil øke, også i Norge. Det ekstreme snøfallet forrige vinter var et resultat av været, ikke av klimaet. Det er derfor ingenting som tyder på at forrige vinter vil gjenta seg med det første, men det er heller ingenting som tilsier at det ikke kan det.

Hva kan vi gjøre?

Globalt sett må vi minske utslippene av klimagass. Mindre utslipp gir færre klimaendringer, færre negative konsekvenser og mindre behov for klimatilpasning. Men selv om vi kutter alle utslipp i dag, vil temperaturen fortsette å øke noe framover.

I de private hjem kan vi legge fokus på å tilpasse oss klimaendringene. Ekstrem nedbør gir fare for vannlekkasjer i kjellere, og her kan vi ta våre forhåndsregler. Ved ekstrem hete er det viktig å holde seg hydrert, og unngå brannfarlige aktiviteter som grilling i marka. Skulle vi få en ny runde med ekstrem vinter, er mange nordmenn i fare for å få D-vitaminmangel. Dette kan hanskes med ved å spise fet fisk, ta tran eller kosttilskudd. Ved sprengkulde er det viktig å holde seg frisk ved å styrke immunforsvaret, både ved å kle seg godt og spise sunt.